Hvorfor trenger vi en ny jernbane mellom Oslo og Bergen?
For at flere skal velge toget fremfor fly, må reisetiden kuttes. Ringeriksbanen kutter reisetiden med én time. Det er en forutsetning for få Bergensbanen ned mot fire timer.
Klarer vi å kutte reisetiden ned mot fire timer, viser tidligere analyser i rapporten «Fra fly til tog» at nesten en million mennesker kan velge toget fremfor fly, noe som kan gi opptil 45 prosent lavere klimagassutslipp fra flytrafikken. Vi kan ikke si nei til prosjektet som faktisk kan redusere antall passasjerer på en av Europas mest trafikkerte flyruter. Det bør alle som er opptatt av å redusere klimagassutslipp være enig om.
Raskere reiser betyr også at flere kan bo, jobbe og leve der de vil. En raskere bane gjør det lettere å pendle, bosette seg utenfor storbyene og det skaper et sterkere bo- og arbeidsmarked mellom Østlandet og Vestlandet.
Kan vi ikke heller bruke pengene på å vedlikeholde jernbanen vi allerede har?
Vedlikehold er viktig, men det gjør ikke togene raskere. Skal flere velge toget, må vi både oppgradere dagens bane og bygge nytt der det trengs mest.
Riksrevisjonen har pekt på at manglende samordning og investeringer er hovedproblemet i jernbanesektoren. Skal vi få flere over på tog, må vi både fikse det gamle og bygge nytt der gevinsten er størst.
Uten Ringeriksbanen vil Bergensbanen aldri bli rask nok til å konkurrere med fly. Flere spor betyr bedre kapasitet og færre forsinkelser, noe som gjør at flere vil bruke toget.
Vil ikke Ringeriksbanen føre til store naturinngrep?
Alle store prosjekter påvirker naturen. Men oppsidene er vesentlig større enn nedsidene. Siden det statlige utbyggingselskapet Nye Veier tok over prosjektet i 2021, har Ringeriksbanen blitt både billigere og mer miljøvennlig:
- Arealbruken er nesten halvert, fra 1790 dekar til 404 dekar permanent beslaglagt matjord.
- Våtmarksområder og verdifull natur påvirkes mindre på grunn av bedre vannsikring og smartere trasévalg.
- Tunnelstørrelser er redusert, og gjenbruk av masser øker, noe som gir lavere CO₂-utslipp.
- Det er også satt av 15 millioner kroner til nydyrkingsfond for å kompensere for matjord som bygges ned. I tillegg er det midler til friluftstiltak, med stier og skiløyper slik at vei og bane ikke skaper unødvendige barrierer.
Resultatet? Et billigere, mer bærekraftig prosjekt – som fortsatt gir tryggere ferdsel på en av Norges farligste veistrekninger og én time kortere reisetid mellom Oslo og Bergen.
Er ikke Ringeriksbanen bare et pendlerprosjekt for Østlandet?
Nei, dette handler om hele Bergensbanen og alle som reiser mellom øst og vest.
- For næringslivet betyr det raskere og tryggere transport mellom Østlandet og Vestlandet.
- For folk som bor langs strekningen betyr det bedre forbindelser, mindre bilkø og bedre muligheter for å bo og jobbe der man vil.
- For klimaet betyr det færre flyreiser på en av Europas mest trafikkerte flyruter.
Er ikke dette for dyrt?
Nei, Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss er blant Norges viktigste samferdselsprosjekter. Sammen vil de redusere utslipp, forbedre trafikksikkerheten, styrke næringslivet og knytte landets to største byer, Oslo og Bergen, tettere sammen.
Den offisielle prislappen er 53,6 milliarder kroner (2024-kroner), men dette inkluderer merverdiavgiften (MVA). Siden staten får denne tilbake, er den reelle kostnaden 13 milliarder kroner lavere enn mange tror. Det er et poeng som mange motstandere av prosjektet liker å hoppe bukk over.
Ringeriksbanen og E16 Skaret-Hønefoss er en investering som gir store og varige gevinster:
- Kortere reisetid og bedre togtilbud mellom Oslo og Bergen.
- Nye arbeidsplasser og vekst for næringslivet i distriktene.
- Lavere utslipp ved at flere kan velge tog fremfor bil og fly.
- Mindre kø og tryggere reise på en av Norges farligste veier.
Med andre ord: Dette er en investering som vil gi avkastning i flere tiår fremover – både økonomisk og samfunnsmessig. Det er allerede investert enorme midler i planlegging, og prosjektet er gryteklart. Nå er det bare å starte byggingen.
Stemmer det at Ringeriksbanen gir et «samfunnsøkonomisk tap» på 18 milliarder kroner?
Det er en forenkling av tallene. Det statlige utbyggingselskapet Nye Veier sitt innspill til Nasjonal transportplan (NTP) viser en såkalt nettonytte på -15,1 milliarder kroner, noe som er en forbedring fra tidligere anslag og bedre enn mange andre samferdselsprosjekter i Norge.
Men slike regnestykker tar ikke alltid høyde for de langsiktige gevinstene, som:
- Økt verdiskaping og nye jobber i næringslivet.
- Tryggere veier og færre trafikkulykker.
- Flere som velger tog fremfor bil og fly – noe som reduserer utslipp.
For eksempel viser analyser og fakta at Ringeriksbanen vil gi et kraftig løft for både handel og turisme fra Ringerike og Hallingdal til Voss, Vaksdal og Bergen. Samtidig blir Buskerud og Oslo bundet tettere sammen som bo- og arbeidsmarked. Det betyr mindre press på boliger og trafikk i hovedstaden – og større muligheter for folk til å bo og jobbe i distriktene.
Dette handler ikke bare om tall i et regneark – det handler om å skape et mer bærekraftig og velfungerende transportsystem for hele landet.
Kreves det ikke investeringer på hele Bergensbanen for å kutte reisetiden til fire timer?
Jo, men Ringeriksbanen er nøkkelen for å få Bergensbanen under fire timer. Den vil kutte reisetiden med én hel time, og dermed gjøre toget til et reelt alternativ til fly. Hvis vi klarer å kutte reisetiden, viser analyser at antall togpassasjerer kan tredobles, og klimagassutslippene fra flytrafikken kan reduseres med opptil 45 prosent.
For at toget skal konkurrere med fly, må hele Bergensbanen styrkes, og Ringeriksbanen er helt avgjørende for dette. Uten Ringeriksbanen blir Bergensbanen stående halvferdig. Dobbeltsporet Arna–Stanghelle bygges nå og halverer reisetiden der, men det alene er ikke nok. Vi trenger også oppgraderinger mellom Voss og Hønefoss, som flere krysningsspor.
Men uten Ringeriksbanen når vi aldri målet om fire timers reisetid mellom Oslo og Bergen, og da vil fly fortsatt være det eneste reelle alternativet.
Hvorfor må vi bygge en ny motorvei på E16?
E16 mellom Skaret og Hønefoss er en av Norges farligste veier – den må utbedres.
- Over 1000 barn (!) har skoleveien sin langs denne strekningen – de fortjener en trygg vei.
- 70 prosent av all trafikk mellom øst og vest går her – men kapasiteten er sprengt.
- Når firefeltsveien fra Sandvika til Skaret åpner i 2025, kan vi ikke stoppe der – da blir resten av veien en dødelig flaskehals.
Vi trenger både en trygg vei og en rask jernbane – det ene utelukker ikke det andre.
Bør vi ikke vente med Ringeriksbanen til Rikstunnelen er bygget?
Nei, det er ikke nødvendig å vente på Rikstunnelen for å starte byggingen av Ringeriksbanen. Selv om Rikstunnelen er viktig for å gjøre togtrafikken i Oslo bedre og gi plass til flere avganger, vil Ringeriksbanen ikke føre til flere tog gjennom tunnelen.
Togene som skal gå til og fra Hønefoss bruker allerede Rikstunnelen, fordi de er en del av pendelen som går fra Moss til Stabekk i dag. Det betyr at disse togene allerede bruker tunnelen, og det å bygge Ringeriksbanen vil ikke gi flere tog eller legge mer press på tunnelen.
Ringeriksbanen er allerede ferdig planlagt og klart for byggestart. Rikstunnelen må derimot fortsatt planlegges og utredes, og det vil ta tid. Vi kan derfor starte med Ringeriksbanen nå, og det vil ikke påvirke trafikken i tunnelen.
Så i stedet for å sette disse prosjektene opp mot hverandre, kan vi få begge på plass – det ene vil styrke det andre. Ringeriksbanen gir raskere reiser og bedre forbindelser mellom Oslo og Bergen, mens Rikstunnelen vil gjøre togtrafikken gjennom Oslo bedre på sikt. Begge prosjektene er viktige for å gjøre transportsystemet vårt mer effektivt og fremtidsrettet. En konstruert konflikt mellom Ringeriksbanen og Rikstunnelen løser ingenting.
Når starter byggingen?
Vi jobber hardt for å få byggingen i gang så raskt som mulig. Stortinget har allerede vedtatt at Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss er blant de viktigste prosjektene som skal prioriteres i Nasjonal transportplan, og har bedt regjeringen legge frem en plan for å følge opp prosjektet i revidert budsjett for 2025.
Stortinget har allerede sagt at Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss er blant de viktigste prosjektene som skal prioriteres i Nasjonal transportplan, og de har bedt regjeringen sikre penger til det i revidert budsjettet for 2025.
Det statlige utbyggingselskapet Nye Veier har sagt at det trengs 140 millioner kroner i 2025 for å gjøre de siste forberedelsene, så de kan begynne prosessen med prosjektering og arbeid med konkurransegrunnlag. Hvis pengene kommer på plass og Stortinget tar en investeringsbeslutning til høsten, kan anleggsarbeidet starte i 2026.
